Januar er snart forbi

I skrivende stund sitter jeg foran peisen på en hytte i Hallingdal. Vi kjørte opp hit i går og ble møtt med strålende sol og et vinter-vakkert eventyr av et landskap. Grenene på grantrærne henger tunge av tjukk snø, den knallblå himmelen i nydelig kontrast til alt det hvite, og det knirker under støvlene når vi måker oss en liten sti inn til hytta.

Vel innlosjert på hytta vi besøker for første gang viser gradestokken -23 ute og -10 inne. Her er det bare å begynne å fyre! Hytte-eier har klargjort kubbene i peisen, det er bare å tenne en fyrstikk og snart brenner det godt fra den knusk-tørre, fine veden.

Vi pakker ut mat, sengetøy og klær med boblejakker og luer på… doble ullsokker og tøfler, mens gryta med boef bourguignon får varme seg på peisovnen på kjøkkenet.

Vi oppdager at vannet har frosset. Ut å hente snø. Smelte i gryta. Og mens det høye tårnet av snø smelter til knappe to desiliter setter vi oss i hver vår stol foran peisen med glovarm gryterett i fanget… deilig. Temperaturen er nå steget til +5 grader i stua, og vi koser oss glugg!

Det er noe med det primitive som gjør meg nostalgisk. Minner fra hytteturer i barndommen. Når tiden stod stille. Det var stas å smelte snø og varme opp til oppvaskvann. Til og med å vaske opp var stas. - Pusse tenner utenfor på trappa i mørket. Legge seg i  nyoppredd seng med iskald dyne og høre på knitringen fra peisen.

Jeg har alltid likt å gjøre det koselig rundt meg. De små detaljene. Tenne lys, dekke et koselig bord, bake, lage noe godt å spise til de jeg er glad i. De små tingene som gjør hverdagen bitte litt vakrere. Og denne januarmåneden kjenner jeg kanskje på et ekstra behov for det enkle, det primitive. Finne stillheten. Roen. Det handler kanskje om å søke trygghet i en verden som ser ganske mørk og håpløs ut. Det er lett å bli tung til sinns av alt som skjer, og med en konstant strøm av nyheter på alle plattformer er det vanskelig å ikke bli berørt. Det gjør noe med oss.

Når verden er destruktiv og uforutsigbar søker vi mot det som gir glede, optimisme og mening.  Det er mye omsorg i det å gjøre det koselig rundt seg. Hjemme. På hytta. Sammen med folka våre, de vi er glad i.

Her kommer mine tips til hva litt av februar kan brukes til:

Inviter venner eller familie på vafler - det er mye kjærlighet i et vaffelhjerte - og alle elsker det!

Fremkalle bilder fra telefonen, ramme de inn og lag en bilde-collage på en vegg som trenger litt fornyelse, kanskje i trappa? Mitt tips: bruke like rammer, det skaper mer helhet og bildene kommer bedre frem. Heng de litt uperfekt… trenger ikke være helt symmetrisk.

Trenger gangen en oppgradering? Hva med å male den i ny og glad farge? Det er spesielt hyggelig å komme hjem til en gang som ønsker deg varmt velkommen! (Dette blir mitt prosjekt om ikke lenge… følg med for fargevalg! Kanskje du blir inspirert :)

Kjøp friske tulipaner og ha de i en stor krukke. Plukk gjerne noen kvister ute og ha sammen med de.

Stå opp tidlig en morgen, ta med deg kaffe (eller te) på termos, matpakke og saueskinn i sekken og dra for å se på soloppgangen. Finn deg et fint utsikts-sted og nyt morgenstunden. Godt for kropp & sjel.

Til slutt et lite Feel-good film tips som vil glede og berøre: Billy & Molly (NRK) :) man blir rett og slett helt varm i hjertet. Anbefaler!

God siste dag av januar… ta vare på deg selv og hverandre.

Linda